tilbake til første side
Tilbake til Ryder Cups første side

Gode Ryder Cup historier:

Småplukk fra Ryder Cup-historien

Det har ikke alltid vært like hyggelige stunder under selve spillet i Ryder Cup. Massevis av historier går om utallige hendelser gjennom 70 år. Her er noen av dem:

King of gamesmanship

(1991) The Ocean Course, Kiawah Island, S.C. -
Spanias Severiano Ballesteros og Jose Maria Olazabal spilte mot Chip Beck og Paul Azinger i morgenens foursome match. Spanjolene merket seg at amerikanerne under spillet diskuterte om de skulle bruke en ball med 90 eller 100 kompresjon. Det var ikke nødvendig å diskutere dette, fordi den ballen som skulle brukes var den de spilte ut med fra første tee.

Ballesteros spurte lagkamerat Sam Torrance, som ikke spilte, om å kontakte kapteinen Bernard Gallacher for å sjekke om reglene ble fulgt. På det tiende hullet konfronterte Ballesteros Azinger med spørsmålet. Paul Azinger ble naturlig nok irritert og svarte: - I can tell you, we're not trying to cheat.

- Oh no, no, forsikret Ballesteros ham. - Breaking the rules and cheating are two different things. Amerikanrne hadde spilt på ballen med feil kompresjon, men fordi Ballesteros ikke påberopte feilen før de spilt ut på det åttende hullet, ble ikke det amerikanske laget straffet. - Vi gjorde en feil, innrømte Azinger etter runden. Men feilen var kanskje at Azinger kalte Ballesteros "the king of gamesmanship." Ballesteros og Olazabal vant fem av de neste åtte hullene og matchen 2/1.

- For Guds skyld – ta telefonen
(1989) The Belfry, Sutton Coldfield, England.
Nok en gang var amerikanere i trøbbel. Denne gangen var det i foursome matchen hvor Payne Stewart og Curtis Strange var på lag. Payne, årets US Open champion, slo ballen inn i skogen på det 17. hullet. Strange fant ballen i en vanskelig posisjon bak et tre. Da han var i ferd med å slå, ringte en mobiltelefon. Til tross for den noe stressede situasjonen klarte han å få frem et smil hvorpå han sa: - For Guds skyld – ta telefonen og svar at jeg er opptatt i øyeblikket. Strange og Stewart tapte matchen på det siste hullet til Howard Clark og årets europeiske Ryder Cup kaptein Mark James.

Den europeiske "oppvasken"
(1987) Muirfield Village, Columbus, Ohio.
Den europeiske kapteinen Tony Jacklin og hans lag hadde en "garderobe diskusjon" med ansvarlige for Europa Tour'en kvelden før de skulle forsvare Ryder Cup. Spillerne – en etter en – la ut om sine klager om utilfredsstillende forhold på Europa Tour'en. Det handlet om alt mulig fra dårlige treningsmuligheter til svært variable greener. En av lederne, George O'Grady, fortalte senere at denne "oppvasken" fikk spillerne til å tenke på andre ting enn golf og taktikk slik at de kom ut på banen friske og opplagte dagen etter - ikke minst mentalt. Europe vant det året 15 -13.

- Hvilken kølle brukte du?

(1971) Old Warson Country Club, St. Louis -
Under morgenens fourball match mellom amerikanerne Arnold Palmer og Gardner Dickinson og britene Peter Oosterhuis og Bernard Gallacher, overhørte Dickinson en samtale med caddie’ene. Jack McLeod, Gallacher's caddie, var en amerikaner som Gallacher hadde valgt ut for turneringen. McLeod, en 56 år gammel man fra oljebransjen, var en stor beundrer av Palmer. Han spurte Palmer hvilken kølle han hadde brukt. - Et 5’er jern, svarte Palmer. Spørsmålet, som var klart ulovlig, hadde ingen innvirkning på køllevalget til Gallacher fordi han verken hadde hørt spørsmålet eller svaret.

Dickinson fulgte ballens flukt mot greenen og så at Gallacher slo sin ball innenfor Palmers, og hullet ble delt. Dommer John Conley fra Pittsburgh tok frem regel 9, som sier at verken en spiller eller hans caddie kan spørre om råd fra motspillere eller deres caddier. Dermed ble hullet gitt til Palmer - Dickinson, til tross for Palmers bønn om gjøre om på denne avgjørelsen. – Jeg mistet i det minste ikke jobben, sa en himmelfallen McLeod senere.

Gentlemannen Nicklaus

(1969) Royal Birkdale Golf Club, Southport, England -
Jack Nicklaus spilte mot British Open vinner Tony Jacklin til slutt i søndagens singler. Publikum støttet Jacklin høylytt, og Nicklaus måtte flere ganger starte rutinen for slagene sine på nytt etter å ha blitt forstyrret. Nicklaus klagde aldri og følte at det store presset hvilte på Jacklins skuldre da de kom til det siste hullet.

Nicklaus gikk bort til Jacklin etter at begge hadde slått ut på det 18. hullet og sa: - Hei Tony. Nervøs? Jacklin tvang frem et smil, og Jack Nicklaus fortsatte: - Jeg tenkte jeg skulle spørre fordi, hvis det er noen som helst trøst, så føler jeg det på samme måten. Det er tøft, ikke sant?

Begge puttet for birdie på 18. green. Jacklin puttet først og rullet ballen en halv meter forbi hullet. Jack Nicklaus puttet over en meter for langt. Med sin karakteristiske, sammenkrøkte puttestil senket Nicklaus sin putt. Da Jacklin ikke lite nervøs bøyde seg ned for å legge tilbake sin ball og gjøre seg klar til å putte, bøyde Nicklaus seg også ned, plukket opp Jacklins markør og strakk frem hånden.

- Jeg tror ikke du misser denne putten, sa Nicklaus i det han la armen rundt Jacklin; - men jeg hadde ikke tenkt å gi deg den sjansen. Ryder Cup endte uavgjort 16 –16. Dette var den første av bare to uavgjorte matcher i historien.

- The Greatest Golfers

(1967) Champions Golf Club, Houston, Texas -
Stenansiktet Ben Hogan var kaptein for tredje gang for det amerikanske laget. Han var den siste av de to kapteinene til å presentere lagene under middagen kvelden før konkurransen. Den britiske kapteien Dai Rees holdt en overstrømmende introduksjon av sine spillere. Hogan ba høflig om at de tilstedeværende ventet med applausen til han hadde introdusert sine spillere. Han tok så en pause hvorpå han effektfullt, klart og tydelige presenterte sitt lag på følgende måte: - Ladies and gentlemen, I present the American team - the 10 greatest golfers in the world. De fleste av de som var til stede under middagen, mente at matchene allerede da var avgjort. USA vant den gangen sin største seier gjennom tidene; 23 1/2 mot 8 1/2.

15 køller

(1965) Royal Birkdale Golf Club, Southport, England -

I sin match mot britiske George Will, oppdaget Gene Littler at han hadde en kølle for mye i bagen sin. Han ble klar over det etter at han hadde slått andreslaget sitt på det tredje hullet. Han sa det med en gang til Will og dommer Robert Sangster. Sistnevnte straffet ham slik at han tapte de to første hullene. Will syntes ikke det var noen stor sak. Den ekstra køllen var ikke en gang fra Littlers originale golfsett. Han spurte om de ikke kunne se bort fra regelen, men det gikk ikke. Littler vant matchen 2/1 og USA vant Ryder Cup 19 ½ - 12 ½.

Nok er nok

(1961) Royal Lytham & St. Anne's, St. Anne's, England -
Arnold Palmer og Peter Alliss lå helt likt da de kom til det 18. hullet i sin singlematch. Palmer slo andreslaget sitt seks meter kort av flagget. Peter Alliss var 30 meter unna greenen. Med hjemmepublikum og pappa Percy Alliss - en Ryder Cup veteran fra 1930 – som tilskuere chippet Peter Allis godt, og ballen havnet en drøy halvmeter fra hullet. Arnold Palmer ga deretter putten til Peter Alliss. Den aggressive Palmer gikk for sin putt, og den stoppet nesten en meter forbi hullet.

Idet Palmer krøket seg sammen for å putte denne tøffe returputten, sa Alliss: - That's all right, Arnold, pick it up. We've had a good match; let's leave it that way.

Gamesmanship

(1957) Lindrick Golf Club, Yorkshire, England -
Amerikaneren Ted Kroll ble syk før sin single match mot britiske Peter Mills. Det amerikanske laget ville da at kapteinen Jack Burke skulle få spille som erstatning for den syke Kroll. Den engelske kapteinen Dai Rees kunne ha nektet og krevd walk over. I god sportsmannstone tillot han imidlertid at Burke spilte.

Mills slo Burke, 5/3, men det skjedde ikke uten en del "gamesmanship" taktikk fra Burkes side. I følge Mills, hadde Burke raslet med papir og beveget seg rundt omkring mens Mills skulle til å slå ved flere anledninger. Mills beholdt roen og gikk bort fra ballen mens ha tittet bort på Burke for å vente på at han skulle holde opp. Deretter slo han slagene sine.

Helten og surpumpen

(1957) Lindrick Golf Club, Yorkshire, England -
Dette handler om en spiller som ble ansett som en helt og en annen som ble sur. Den engelske kapteinen Dai Rees mente at Harry Weetman og Max Faulkner ikke spilte bra nok til å få spille single matchen. USA ledet 3 -1, og de to ble erstattt med Peter Mills og Harry Bradshaw. Avgjørelsen ble møtt med bitterhet fra Weetmans side som klaget til pressen. Faulkner imidlertid inntok rollen som leder for heiagjengen. Det var ingen leaderboards eller annen kommunikasjon på banen. Faulkner løp frem og tilbake mellom matchene for å informere laget om stillingen. Dette inspirerte britene til å vinne seks av åtte matcher om ettermiddagen. Flere på det britiske laget ga Faulkner æren for lagseieren. Det bristiske PGA suspenderte Weetman fra turneringsgolf i et år, men Rees hjalp senere til med å fortkorte straffen til noen måneder.

Falle død om

(1953) Wentworth Golf Club, Wentworth, England -
I sin match mot Lloyd Mangrum var britiske Eric Brown 1 opp da de sto på 18. tee. Da Brown stilte seg opp til ballen, fikk han i høyre øyekrok øye på Mangrums flagrende, gule skjorte. Med et iskaldt blikk snudde Brown seg mot Mangrum og sa rolig: - Jeg kan ikke ha deg stående der, Lloyd. Stå foran her hvor jeg kan se deg.

En synlig irritert Mangrum fikk fem på hullet. Dermed hadde Brown tre putter fra 7 meter for å vinne matchen. Brown puttet førsteputten 35 cm for kort, men fikk bare et grynt fra Mangrum.

- Jeg regner med at du klarer å komme i hullet på to slag derfra, men la oss se om du klarer det likevel, sa Mangrum. Brown lo og svarte: - Du regner vel med at jeg skal falle død om.

Til publikums store fornøyelse studerte Brown putten fra alle mulige kanter og vinkler før han dødsikkert slo ballen midt i hullet.

Tøffe tak

(1947) Portland Golf Club, Portland, Oregon –
Etter krigen startet Ryder Cup matchene opp igjen. Det syntes imidlertid som om Sam Snead og den britiske kapteinen Henry Cotton ikke klarte å leve opp til den vennskaplige tonen som Samuel Ryder la opp til da han fikk Ryder Cup i gang i 1927. Ingen av dem sa et eneste ord i løpet av hele matchen. Ingen putter ble gitt. Sam Snead vant 5/4. Neppe noen hyggelig match skulle man tro.

Alle fikk spille

(1929) Moortown Golf Club, Leeds, England -

Kaptein Walter Hagen møtte mye motbør da han valgte å bruke Ed Dudley og ikke Horton Smith sammen med Gene Sarazen i foursome matchen mot britiske Abe Mitchell og Fred Robson. Dudley spilte meget dårlig og Smith kunne opplagt ha sikret seieren. Hagen sa imidlertid: - Det ville vær utenkelig å ta med seg alle sammen fra USA uten å gi hver og en på laget muligheten til å slå et slag for landet. Dudley og Sarazen tapte matchen 2/1. USA tapte matchene 7-5.

Dypt at falle

(1929) Moortown Golf Club, Leeds, England –
Den kroniske showmannen Walter Hagen var kledd i helsort da han skulle spille mot den britiske kapteinen George Duncan. Kaptein Hagen hadde stolt sagt til alle innen hørbar avstand da parsammensetningen var klar: - Gutter, det er et poeng for laget i denne matchen. Duncan, 45 år gammel, hadde nok passert toppen av sin golfkarriere, men banket Walter Hagen, The Haig, med sifrene 10/8 – den største seieren i en Ryder Cup match over 36 hull. 10 opp med 8 hull igjen å spille er en knusende seier – verken mer eller mindre.

Arm i arm

(1927) Worcester Country Club, Worcester, Mass. -
Britiske George Duncan puttet ferdig på den siste greenen og slo Joe Turnesa 1 opp i den første Ryder Cup matchen. Britene var blitt slått 9 ½ - 2 ½, men begge lagene gikk inn på greenen for å møte sine menn. De gikk alle ut av greenen arm i arm og pratet om matchene i en hyggelig tone – i tråd med intensjonene.

tilbake til første side