Leserbrev Golfbutikken Golfreiser Golfutstyr Smånotiser Ukens turneringer Lær om golf
    

Reiser

Meny
Norske/svenske baner
Innendørsgolf
Golf på Internet

Vitser

Amatørgolf
Profesjonell golf
Ukens golftips
Golf på TV
ARKIVET
Golfaksjebørsen
 
Sitatet

"The more I practice, the luckier I get"


BEN HOGAN
 
 

Reiser

Tilbake til første side 

tilbake til Golfreiser
Tilbake til Thailand


30.12.03
Reiserapport fra Thailand desember 2003
Louis Røren har vært i Argentina tidligere.
Se:
ARGENTINA - TANGO, DE BESTE BIFFENE - OG GOLF
Av: Louis Røren.
Tangoen og biffene er velkjente begreper relatert til Argentina. Golf er ikke det, men det kan være i ferd med å endres. Les mer

Nå har han vært i Thailand. Her er hans rapport:

Jeg har hatt stor glede av å lese Steinar Bjerkes underfundige og innholdsrike reiseskildringer fra sine turer til Hua Hin Thailand (se
tilbake til Golfreiser under Argentina).

Det var derfor med en viss forventning jeg dro til Thailand på et oppdrag nylig som ga meg tid til også å teste ut noen av landets bedre golfbaner, ikke i Huan Hin riktignok, men i Bangkok og Phuket.

Stor trafikk
Jeg har i tidligere år vært utallige ganger gjennom Bangkok, som allerede på 70-tallet fremstod som et trafikkmessig mareritt. Trafikken var i sannhet ikke blitt noe bedre til tross for vesentlige utbedringer av transportnettet, med nye sky train linjer osv. Om et år eller to åpner man visstnok også en ny undergrunnsbane som det er grunn til å håpe på vil forbedre situasjonen. Thailenderne vil da forhåpentlig kunne slutte å kalle sine superhighways for “verdens største parkeringsplasser“!

Smilets land
Når dette er nevnt så er vel det meste av det negative ved å være gjest i Thailand/Bangkok sagt. Noen vil kanskje finne klimaet i varmeste laget, men de fleste vil nok mene at klimaet er et positivt element ved landet.
Og det er ikke uten grunn landet blir omtalt som Smilets Land, vennlige og hjelpsomme som Thailendere er. I tillegg til deres vennlighet, har de verdens beste(?) kjøkken, og (for å nærme oss rapportens tema) utmerkete muligheter til å utøve vår favoritthobby.
Dette innbefatter banekvalitet, tilgjengelighet og kostnad.

I 1975 arrangerte landet sin første internasjonale golfturnering, og dette ble begynnelsen på den sterkt økende interesse for spillet i Thailand. Siden da, og spesielt på 90-tallet økte antallet baner eksplosivt og omfatter i dag over 200 baner spredt over hele landet, med hovedvekten (ca. 40) i nærområdet til Bangkok.

Gode banearkitekter
De fleste velrenommerte banedesignere har vært der og lagt igjen sine visittkort i form av mer eller mindre vellykkede baneanlegg. Noen av de mest vellykkede prosjektene er det dog ikke bare Robert Trent Jones, Jack Niklaus, Nick Faldo, Greg Norman og andre toppnavn som står bak, men like mye Japanske (Blue Canyon i Phuket, Nichigo Riwer Kwai, + flere) og ikke minst lokale banearkitekter (Phuket GC and Loch Palm Phuket). Det man har fått er et variert tilbud av type baner, men tydelig også varierende i kvalitet, faktisk fra det ene året til det andre. Når man snakker med spillere som har spilt i Thailand noen år, samt leser en del kommentarer på de utallige web-sidene tilgjengelige for formålet, har jeg et bestemt inntrykk av en sterkt varierende kvalitet på driften av klubbene/banene.

Selv hadde jeg blant annet gledet meg stort til å spille på Blue Canyon (Canyon course) i Phuket som i mange år har vært omtalt som noe av det ypperste av baner i SørØst Asia, ja i verden. I et hvert fall er det den dyreste banen i Thiland med en offisiell greenfee på +- kr 800,-, og med en innkjøringsportal, oppkjørsel og klubbhus som man sjelden ser maken til. Men banen? Nedtur (i forhold til forventningene). Bløte/våte fairways (selv om det ikke hadde regnet noe spesielt i området), langhårete fairways (var ikke klippet på en stund - og dette var på en søndag!).
En pro jeg spilte med i Bangkok før jeg dro til Phuket hadde riktignok omtalt banen som “over-rated” og etter å ha spilt den selv støtter jeg dette utsagnet, selv om jeg selvsagt gjerne spiller der igjen, da jeg har den tro at jeg nok var noe "uheldig" både hva gjelder bane tilstanden og min egen form.

Skuespilleren spilte ikke skuespill
Jeg hadde forresten en morsom/hyggelig opplevelse der på hull 14 som er et ca 160yds langt par 3 hull med utslag fra en høyde ned til en green nesten fullstendig omgitt av vann. Som singel spiller med min caddy hadde jeg tatt igjen en 4-ball på det forgående hullet. Jeg ble således stående å vente på deres utslag på par 3 hullet. Da dette var gjort, ble jeg spurt om jeg ville spille igjennom. Etter å ha spilt relativt elendig til da og i grunnen ønsket å bli ferdig snarest mulig takket jeg ja til dette, vel vitende om hva som sannsynligvis var i vente. Jeg hastet derfor frem til utslagsstedet, pegget opp og brukte enda kortere tid på forberedelser enn jeg normalt gjør (og det er raskt). Balltreffet på 6-jernet var fullkomment og ballen lander 1 meter foran hullet og ruller så vidt forbi. “Bloody good shot, man” sier den ene i den gjennomslippende ballen idet han snur seg mot meg. Da ser jeg at det er skuespilleren Hugh Grant som står der og gir meg komplimenter! Som høflig nordmann takket jeg selvsagt for det og fikk vel sagt noe om at jeg jo ikke ønsket å oppholde dem unødig siden de var så vennlige å slippe meg igjennom. Vi spaserte så ned til greenen sammen og jeg fikk fortalt ham hvor jeg kom fra pluss diverse, og han var faktisk usedvanlig hyggelig.
Jeg puttet så ut for birdie så nonchalant som jeg kunne og hastet videre. (PS - Hugh Grant hadde slått sin ball i vannet, hvilket jo økte godfølelsen!).

Bangkok
Før jeg kom til Phuket hadde jeg imidlertid tilbragt noe tid i Bangkok, der jeg hadde spilt 3 baner av noe varierende layout og kvalitet.
Landområdet rundt Bangkok er paddeflatt, og består/har bestått av rismarker. De aller fleste banene der er derfor helt flate, men med mange vannhindre og tildels mange bunkre.

Den første banen jeg spilte var en slik typisk Bangkok-bane, 27 hull og vannhindre på hvert eneste hull, Ecachai G&CC. Banen har angivelig hatt et noe frynset rykte, men var nå ny-renovert/oppgradert og fremstod som meget spillbar og verdt besøket. Vi var 5 i vår ball, og 5 i forgående ball, et fenomen jeg forstår ikke er helt uvanlig på hverdager i Thailand. Vi kom allikevel rundt på 4,5 timer etter en meget hyggelig og sosial runde. For en greenfee på under kr 100,- (Bht 550) på hverdager og det doble på weekender var dette i høy grad good value for my money!

Bra bane
Mitt neste banebekjentskap var imidlertid blant de man for alltid vil huske. AlpineGC. Alpine GC (www.alpinegolfclub.com) er i utgangspunktet ikke åpent for greenfeegjester annet enn gjennom medlemmer, men jeg har vel en formening om at dette ikke er absolutt, så gjør et forsøk om det finnes en anledning. Gjestegreenfee +-$100-, men er verdt hver eneste cent.

Banen er designet av en for meg ukjent amerikaner Ron Garl, men det han har gjort og fått til her er ikke mindre enn imponerende - det må være kjørt til masse som til få andre baner i verden! Til tross for å være anlagt på en flat rismark finnes der i dag ikke en flat flate. Banen er tildels meget ondulert med masse større trær og mye vann naturligvis. Johnny Walker Classic ble spilt her i 2000 da Tiger Woods vant og virkelig skapte furore i Thailand. Samme turnering skal spilles der igjen i slutten av januar 2004 og vil da muligvis kunne følges på TV. Tiger er ikke påmeldt og som halvt Thailender er det ekstremt lite populært i Thailand!.

Thana City
Neste bane ut var Thana City, et anlegg signert Greg Norman, som ligger langs highwayen til Pattaya på Bangkoks østside. Norman har her angivelig forsøkt å kreere en type links-bane, uten at dette på meg var plagsomt(?) tydelig. For meg fremstod den som en ganske typisk Bangkok-bane hvor man har visse problemer med å opprettholde en i utgangspunktet meget ambisiøs standard. Størrelsen på klubbhuset og omgivelsene forøvrig, samt at Leadbetter i sin tid etablerte sitt Academy her sier alt om ambisjonsnivået. Mange interessant og gode hull, bevares, men den skuffet en del i forhold til forventningene skapt av forhåndsomtalen.
Men greenene var fortreffelige (raske).

Pinehurst G&CC
Den siste runden i denne omgang ble spilt på Pinehurst G&CC, (www.pinehurst.co.th)et 27 hulls anlegg designet av japanske Aihara. Som en av nåværende 3 baner i Bangkok området som tilbyr spill i flomlys, passet dette utmerket som avslutning da den ligger kun ca 15/20 minutters kjøring nord for flyplassen. Da flyene til Europa stort sett går ved midnatt fra Bangkok blir dette en fin måte å avslutte sitt besøk på. Vi begynte å spille i dagslys og merket nesten ikke overgangen til flomlyset før det ble skikkelig mørkt rundt oss. Etterpå dusjer man, får seg en fotmassasje i garderoben, spiser godt i restauranten (som er åpen så lenge der er gjester) og er veldig klar for flyturen hjem!
De tre 9-hull sløyfene har forskjellig karakter med en del onduleringer i fairways og på greenene som var usedvanlig raske. Banen var delvis under reparasjon/oppgradering da jeg spilte den og påvirket nok mitt inntrykk av tilstanden. Men banen har et godt navn i Thailand og var vert for flere større internasjonale turneringer på 90-tallet, så forhåpentlig var et noe rufsete vedlikehold kun en midlertidig følge av pågående arbeider.

Jeg tillater meg også å nevne at mine golf arrangementer ble håndtert på en fortreffelig måte av et nystartet operatør selskap i Bangkok som heter Quality Golf Thailand og som det står norske interesser bak. Selskapet holder på å utvikle en meget innholdsrik og god web side (www.qualitygolfthailand.com). Det anbefales i alle fall å bruke lokale operatører da de som regel har gode avtaler både med baner og hoteller og ikke minst er man avhengig av lokal transport til/fra evenementene.

Avslutningsvis, etter å ha opplevd kombinasjonen og mangfoldet av de vennlige menneskene, varmen og strendene i Phuket, bylivet i Bangkok (på godt og vondt) og maten over alt, bostandard samt mulighetene for å utøve vår velsignete hobby på ypperlige baner, og alt til meget overkommelige kostnader, undrer jeg meg om ikke Thailand må være den komplette/optimale destinasjon for vinterfrosne golfhungrige nordeuropeere?

Jeg formoder dette vil provosere en del tilhengere av Sør Afrika, Florida, Dubai, Argentina, Portugal og Spania, men jeg har forsøkt dem alle og jeg mener de alle kommer til kort på noe, hvilket jeg altså mener at Thailand ikke gjør (bortsett fra å produsere god vin da!)

Med ønsker om minnerike golfopplevelser også i 2004.

Louis Røren.

Tilbake til Thailand

tilbake til Golfreiser

Tilbake til første side
Tips en bekjent om golfsiden.com!
Mottakers epost Navn
Din epost Navn

 
 
Annonser
 

Golfnyheter på mail? Send inn din mail adresse til: ramn@online.no 


Henvendelser annonser:
ramn@online.no