Du må lese dette om golf i Australia

15.10 Golfreiser:
Golf i Australia  
Skrevet av: Louis Røren.
Bilder: Louis Røren og de avbildete banene.

Australia er en sportsgal nasjon.

Her går det i tennis, rugby, fotball, fotball/australian rules, cricket, car racing, hundeveddeløp, hesteveddeløp, basketball, svømming, samt de fleste andre idretter, inkludert golf selvsagt. Så har da også nasjonen gjennom det siste århundret jevnlig hatt verdensstjerner i flere individuelle idretter som eksempelvis svømming, tennis og golf, både på kvinne- og herre siden, men faktisk sjelden eksellert i lagidretter på verdensbasis.

Det gambles på resultater over høye støvleskaft (lave sko gjelds ikke her). Landet har også kasinovirksomhet. Det går an å spille på mange ulike idretter. Slik som her på online casico



Uten bildetekst!

Golf er angivelig den idretten med antatt flest utøvere. Rundt 10% av befolkningen skal angivelig spille golf på mer eller mindre regelmessig basis. Og det er bare å fastslå at Australia er en golfers Mecca.

Klimaet gjør golf til en helårsidrett stort sett over hele landet, selv om variasjonene er store. I tillegg er medlems- og greenfee kostnadene blant de rimeligste i verden. Australia er verdens sjette største land geografisk, men har kun rundt 25 millioner innbyggere.

Landet har per 2020 i overkant av 1500 golfbaner spredt over hele landet, og er dermed blant de land som har flest antall baner per innbygger. Per i år fins det angivelig kun rundt 500.000 offisielt registrerte golf klubb medlemmer, men anslagsvis rundt 2/2,5 millioner som spiller golf på mer eller mindre jevnlig basis.



St. Andrews Beach GC

De som ikke er ordinære klubbmedlemmer, tilhører såkalte Social Golf Clubs, eller har ingen klubbtilhørighet overhode. Social Golf Clubs tilhører ikke noen spesiell bane, men medlemmene spiller rundt på tilgjengelige baner i sine nærområder, gjerne tidlig på morgenen før klubbmedlemmene slår ut, eller sent på ettermiddagen.

Selv har jeg nå bodd to år i Sydney, en by med rundt 5 millioner innbyggere innenfor det som er landets største byområde. Innen dette området fins det over 100 baner av ytterst forskjellig standard. Men selv om layout og fairway-standarden kan være så ymse, er nesten alltid greenområdene av høy klasse. Det fortoner seg for meg at hver bydel og forstad har minst en bane i sin midte. Noen av banene er tidvis truet av utbygginger i både statlig og privat regi, men de fleste synes å holde stand da lokaldemokratiet stiller sterkt når slike saker skal avgjøres.



Pymble GC hull 16 - et vakkert hull

Jeg vil i det følgende si noe om egen situasjon samt omtale noen av de områdene og banene jeg har spilt så langt, ment som tips i tilfelle noen av leserne skulle være interessert i å ta den lange reisen til et akk så attraktivt reisemål.

Jeg bor i en forstad kalt Northbridge. Herfra tar det meg 5 minutter med bil til Harbour Bridge/CBD (Central Biz District), eller 8/10 minutter med buss.

En kort spasertur unna ligger en 18-hulls park/skogsbane som på grunn av begrenset område og store høydeforskjeller ikke er en ’høydare’ akkurat. Banen er imidlertid et greit sted å trene og en akseptabel bane å gå treningsrunder på. På motsatt side av parken jeg bor inntil finnes en 9 hulls bane som jeg også spiller av og til når været er usikkert eller tiden tilmålt. Disse banene kan jeg spille for AUD25/35 (Nok 160/200 per 18-hulls runde). Så det mangler ikke på rimelige alternativer om abstinensen blir uutholdelig.

Mer anerkjente baner derimot koster det dobbelte, og de beste AUD150+/Nok 1000 +, og det er relativt enkelt å komme til på de fleste. Noen er imidlertid private/semiprivate, men sjelden så private at det er umulig å slippe til, spesielt om du er utlending og spør pent, gjerne sammen med et brev fra hjemmeklubben.

På den tiden (1,5 år) jeg har bodd i Australia har jeg spilt på rundt 40 baner, noen av dem i verdensklasse og noen uten klasse overhode. Så langt har jeg kun spilt i noen få geografiske områder. Dette betyr at jeg har enormt mye geografi som må dekkes før jeg kan si meg fornøyd (eksempelvis tar det rundt 3 timer å fly fra østkysten til vestkysten). Om jeg noen gang blir tilfreds er vel tvilsomt, men det er greit å ha noe å strekke seg etter.

De over hundre banene i Stor-Sydney dekker hele spektret fra seaside (noen få semi-links) baner til park og skogsbaner.



Dette er Wakehurst GC - Louis Rørens hjemmebane

Min hjemmebane, Wakehurst Golf Clubs bane, ligger omtrent midt i ’by’n’, men i et bemerkelsesverdig uforstyrret skogs/bushland område med et enestående fugle- og dyreliv, en real oase. Det tar meg ca 20 minutters kjøring å komme til og fra der jeg bor. Årsavgiften er på rundt kr 8.000 for spillerettigheter 6 dager i uken, som er en slags gjennomsnittlig standard for en klubb med en golfbane av rimelig god standard. Kun de private krever innmeldingsavgift. Man kan velge mellom 5-6 eller 7 dagers alternativer og betaler deretter.

Konkurranser hver dag
Omtrent hver spilledag er konkurransedag om man vil, og da spilles det som regel individuelt stableford samt parvis med en av medspillerne i ballen. Andre former forekommer. Ofte er det så mange som 200 deltagere i min klubb. De to første plassene i hver klasse (A, B og C, samt beste brutto) honoreres med pengepremier og deretter de rundt 30% beste vinner en golf ball. En ball er verdt 5 AUD (NOK 35) og kan når som helst konverteres til noe i proshoppen eller i restauranten.

Som regel spiller jeg søndag (dame/herre mixed dag), samt mandag og onsdag som er såkalte herredager. Det er faktisk sjelden jeg spiller utenfor konkurranser selv når jeg spiller på andre baner da du relativt ofte slipper unna med kun å betale konkurranseavgiften på AUD10/15! (NOK 65/100).

Jeg har nylig spilt på to baner av høy klasse (med ordinær greenfee på rundt AUD 100/NOK 650) der jeg kun har betalt AUD 15 (NOK100) i konkurranser som gjest av medlem. Spiller jeg ’sosialt’ så er det som regel på baner som har gjestespill på fredag ettermiddag, etterfulgt av grillmiddag, for totalt AUD 35/45 (pluss vin, men vin er rikelig og rimelig her). Dette er et meget populært initiativ for ’sultne’ golfspillere.

Ellers har de aller fleste banene, selv noen av de såkalt private, et par ganger i året ’åpne’ dager der gjester av medlemmer får spille til en rimelig kostnad i forhold til normal greenfee. I tillegg fins det her et par websider som ukentlig sirkulerer spesialtilbud fra klubber i de forskjellige delstatene, som regel til halv pris av ordinær greenfee, hvilket jeg benytter meg av relativt ofte.

Australia har enn så lenge valgt å beholde fargeangivelse på utslagsstedene, selv etter at de nye reglene er kommet på plass.

Tee it forward? Nei!
Klubbkonkurransene har inntil i år gått fra hvit, til tider fra blått (bakerst), utslag, hvilket i Norge som regel tilsvarer 58 og 61. Siden de nye reglene er innført har spillerne nå anledning til å slå fra turkis, tilsvarende 54 omtrent, men det vil ta laaang tid før den Australske golferen benytter seg av dette. Jeg har opplevd kun to tilfeller så langt, meg selv inkludert, og det manglet ikke på morsomheter fra øvrige spillere.

Sist søndag spilte jeg med en kar på 94 med hcp 24 som insisterte å spille fra hvit. Turkis var under ingen omstendighet aktuelt. Før de nye reglene ble innført kunne de som hadde en alder samt handicap på over 100 på de vanskeligst indekserte hullene spille fra det som nå er turkis. Flere i klubben har gitt uttrykk for at de heller vil slutte å spille golf enn å benytte seg av denne regelen. Macho holdninger lenge leve! Sosial/gjestespillere henstilles til å spille fra gult utslag som er foran turkis. Det kanskje mest bemerkelsesverdige er at damene som spiller fra rødt (nå også turkis) som regel har en lengdefordel på kun 5%, mot i Europa der min erfaring tilsier minimum 10 til 15%.



New South Wales Golf Club

Favorittbaner
Mine favorittbaner i Sydney er New South Wales og The Lakes som begge ligger i nærområdet til hovedflyplassen i Sydney, en halvtimes kjøretur fra der jeg bor.

NSW banen ligger på en halvøy ut i havet og er av verdensklasse. Faktisk ligger der 4 baner etter hverandre langs samme kyststrekning, men med klare kvalitetsforskjeller.



New South Wales GC - oversikt

 Parkbaner som The Lakes, The Australian, Royal Sydney med flere ligger langs hovedveiene til og fra flyplassen og trafikken er derfor et problem både tilgangs- og støymessig. Men ny hovedflyplass er under bygging, så om noen (?) år kan dette problemet være løst. De fleste smiler overbærende når du spør dem om når.



The Lakes er en flott parkbane

Mens Sydney har den største banetettheten av alle byområdene i Australia, er Melbourne det området med flest antall baner i verdensklasse. Dette selv om Sydney har gunstigere klima med mildere vintre og mindre varme somre. Men grunnforholdene i områdene sør for Melbourne er sandholdige og derfor supergunstige for anlegg og drift av golfbaner.

The sand belt
Det mest berømte området kalles illustrerende nok for The Sandbelt, og det er her de fleste, og noen av de beste, banene i landet ligger. Baner som Royal Melbourne, Kingston Heath, Commonwealth, Metropolitan med flere er i alle publikasjoner rangert blant verdens fremste.

Imidlertid er de fleste av disse ganske så private og kan derfor være vanskelig tilgjengelige for gjestespill.

Men kun et par timers kjøring syd for Melbourne fins et annet attraktivt golfområde som heter Mornington Peninsula med tilsvarende grunnforhold og i tillegg er omgitt av flotte sandstrender og et solid knippe supre vingårder. Her fins det i dag rundt 15 golfbaner, hvorav de aller fleste er av utmerket standard. Et par av dem er over 100 år gamle, mens de fleste er kommet til de siste 25 årene og designet av de mest anerkjente navnene innen faget.

Mornington Peninsula er et ferieområde og derfor ekstremt folksomt i ferietidene som desember/januar og april. Utenom disse tidene er det bare å få leiet seg et rimelig AirB&B og alternere mellom en svømmetur, vingårdsbesøk og en golfrunde, og du kan vanskelig ha det bedre.

Området ligger helt syd på fastlandet og grenser derfor til det beryktete Bass Stredet. Bass stredet skiller fastlandet fra øystaten Tasmania, og vinterstiden (norsk sommertid) kan derfor by på noen vær utfordringer for de som måtte vurdere et besøk.

Tasmania
Dette bringer meg til det mest bemerkelsesverdige som er skjedd i australsk golf de senere år.

Tasmania, som vel de aller fleste uten lokalkunnskap vil anse å være en utpost, totalt uten interesse for temaet golf. Imidlertid, i løpet av de siste 15 årene er det her åpnet 4 golfbaner som alle allerede rangeres blant Australias beste, sågar langt fremme blant verdens topp 100.

Eventyret begynte med at en lokal golfspiller dro til Skottland for å utdanne seg til caddy på slutten av 1990-tallet. Ferdig utdannet dro han tilbake til Tasmania og oppdaget området Barnbougle lengst nord på øya.



Barnbougle Dunes hull 4. Rett og slett fantastisk

Barnbougle bestod av sanddyner omtrent på linje med de beste sanddyne systemene han hadde sett i Skottland der det var anlagt golfbaner. Fantasien tok tak, og resten er historie, dog en noe kronglete en.

Da han tok sin drøm til områdeeieren, som odlet kveg, sauer og poteter, ble han nærmest kastet på dør. Men han ga seg ikke, og omsider fikk han tillatelse til å videreutvikle ideen. Og det var ingen enkel affære, men det lar jeg ligge her.



Det 13. hullet sett fra 12. green

I dag ligger der to baner i den absolutte verdensklasse med tilhørende bo- og spise fasiliteter. Jeg besøkte området tidlig januar i år. Den ene av de to banene Barnbougle Dunes er designet av Tom Doak/Bill Clayton og åpnet i 2004.

Den andre, Lost Farm er designet av Coore/Crenshaw åpnet i 2010.



Hull 15 på Dunes sett mot Lost Farm

 Sjelden har jeg hatt en like god golfopplevelse.

 Været var supert hele uken jeg var der (spilte begge banene to ganger), noe som ikke kan tas som en selvfølge.



Barnbougle Links

Et uvær her setter visstnok skotsk/irsk uvær i et gunstig lys, men desember/januar sies å være en værgunstig tid.

Begge banene er imidlertid åpne hele året. Formodentlig som følge av den verdensomfattende publisitet området fikk samt det som etter hvert viste seg å bli en besøks-suksess (banene har ingen medlemmer), begynte noen urolige links-golf-sjeler i Melbourne området å se som etter tilsvarende områder som kunne utvikles.



Utrolig fin beliggenhet



Dette er Lost Farm sett mot Dunes

King Island
Og av alle steder fant de dette på en forblåst, nesten øde (ca 1600 innbyggere) øy, King Island, som ligger omtrent midt i Bass Stredet mellom fastlandet og Tasmania.

Som på hovedøya Tasmania (King Island hører under delstaten Tasmania) daterer de sin første golfbane tilbake til 1930-tallet.



King Island Ocean Course

Denne banen, King Island Golf & Bowling Club, ligger der fortsatt med sine 10 fairwayer, 12 greener og 17 utslagssteder, og blir av flere ansett å være blant verdens fremste 9hulls baner, utrolig nok.

På øya fins blant annet det høyeste fyrtårnet på den sydlige halvkulen ferdigstilt i 1861, Cape Wickham Lighthouse (48 m høyt). I dag tjener fyrtårnet mer som siktemål for golfspillere enn som veileder for skip i nød.

For meg fortoner det seg som galskap på linje med om noen skulle anlegge flere golfbaner på Røst i Lofoten. Lofoten Links på Gimsøya er tross alt for fastland å regne.

Topp 3 i Australia
I 2015 åpnet banen Cape Wickham Links til tidligere nesten uhørte fanfarer. Den ble umiddelbart rangert topp 3 i Australia og topp 25 i verden av Golf Digest med påstand om at banen var en av de to hotteste nye banene i verden på det tidspunktet.

Banen ble designet av den amerikanske arkitekten Mike de Vries med hele 9 hull grensende til havet.

Mens banen opprinnelig ble utviklet og eid av to velstående Melbournere skal den nå være eid av et Vietnamesere.

To år senere åpnet banen Ocean Dunes beliggende noe lengre syd på samme værutsatte kystlinje. Banen er designet av den australske arkitekten Graeme Grant. Den anses nesten på par med Cape Wickham banen.

Jeg har ennå ikke hatt anledning til å spille disse nye banene, men de ligger fremst på radaren som roterer hele tiden.

Det svirrer også rykter om at Greg Norman er involvert i planer om anlegningen av en tredje bane på øya. Det hele virker usannsynlig, og er nok også det. Jeg har store vanskeligheter med å se hvordan to og en halv bane beliggende på en vanskelig tilgjengelig liten øy midt i et av verdens tøffeste havområder kan klare seg kommersielt over tid, selv med rike (formodentlig) vietnamesere som eiere.


I tillegg til golf i delstatene New South Wales og Victoria som jeg har omtalt ovenfor fins det ifølge kjennere masse og flotte golf fasiliteter i alle delstater.

Så uansett hvor man måtte ønske å reise i Australia, vil der være tilfredsstillende golftilbud. De fleste områdene produserer også utsøkte viner. Tilbudet er i alle fall enormt. Ikke minst er de fleste australierne ekstraordinært gjestfrie og imøtekommende på linje med sine forfedre fra Skottland og Irland.

Også naturen har vært sjenerøs med Australia, noe selv ikke tid- og stedvise skogbranner og tørkeperioder kan ødelegge.

Australia er definitivt en reise og langt opphold verdt for alle, ikke minst for golfspillere.

God reise.